Feil vi gjør på jobben

Feil nummer 1: For få ansatte ser på seg selv som en drivkraft for kulturen i bedriften. Det er lett å tenke at kultur er noe ledelsen eller HR-avdelingen har ansvar for, men kultur er noe vi alle skaper med måten vi er på, hver dag. Dyktige ansatte har et bevisst forhold til hva de selv gjør daglig for å være en kultur-drivkraft.

Feil nummer 2: Vi er ikke bevisst på hvilken energi vi sprer til de rundt oss. Vår egen sinnsstemning påvirker andre og vi har alle et ansvar for å spre god sinnsstemning. Gode ansatte har et bevisst forhold til hvilken energi de sender ut hver dag. Er du leder, er dette enda viktigere.

Feil nummer 3: Vi skriver for mange e-poster. E-post en dårlig kommunikasjonsform. Den er en-veis, tonefall og kroppsspråk mangler, og det er vanskelig å vite hvordan mottageren oppfatter den. Skal vi kommunisere godt møtes vi helst ansikt, om ikke forsøker vi skype/video, deretter en telefon. Siste utvei er e-post. Her er en oppgave: I neste uke, se om du kan redusere antall e-poster med 25 %. Kanskje du får fram poengene bedre!

Glede i hverdagen

wiener1_dg_91844.jpg

«Bonden vet at drømmer starter i det små – finn glede i hverdagen». Slik lyder Sunt Bondevett på jobbens tredje bud. Er du god til å finne glede i hverdagen? Vi har vel alle hørt uttrykk som at vi må ta oss tid til å «smell flowers», men lettere sagt enn gjort kanskje?

En gang jeg var hjemom etter at fattern døde, hadde muttern akkurat satt seg til bordet for å ta seg litt middag. Det sto et tent stearinlys på den tomme plassen hans. De hadde vært gift i over femti år. Jeg synes det var vemodig. «Er det ikke fint?» spurte hun. Altså sikkert litt trist, men først og fremst fint. Behøver ikke være noen motsetning mellom de to, vel. Evnen til å se det positive i tilværelsen, den hadde hun. Men jeg spurte henne om det hendte at hun hadde en trist dag. Jo, hun bekreftet det, av og til skjedde det. «Da tar jeg bilen» svarte hun, før jeg fikk sagt noe mer. «Bilen?». Hun fortalte. Jo, om en dag var litt dårlig, da tar hun tak i det umiddelbart. Hun tar gjerne på seg en fin drakt, setter seg så i bilen og setter kursen mot Hønefoss. Der går hun på kafé. Favorittkafeen heter Narum, for der har de spesielt gode wienerbrød. Hun finner seg et hyggelig bord, henter seg et godt wienerbrød og en kaffe, setter seg ned og nyter det hele. «Hyggelig å kikke litt på livet,» mener hun.  Etter en stund går turen hjem igjen. «Da er jeg i mye bedre humør!»

Vi skal ha all verdens forståelse for de som sliter med dårlig humør eller andre ting. Vanskelig å tenke positivt. Men vi har et ansvar for oss selv. Det er vår egen jobb å se etter glede i hverdagen. «Jeg kan ikke sitte der og synes synd på meg selv,» pleier muttern å si, «da blir jeg jo gal.»

Hva med deg? Har du en metode for å finne glede i hverdagen, på jobb eller privat? Hva er ditt wienerbrød? Del gjerne i kommentarfeltet på facebooken vår “Sunt Bondevett på jobben”.

Se også video: Stolene på tunet


For mer informasjon eller spørsmål kontakt:

Tommy Berglind tlf. 976 40 973, tommy@fjeldstadandpartners.no

Ingen mulighet eller stor mulighet?

To skoselgere ble sendt til Sahara for å undersøke markedet. «Bomtur!» sa den ene, «for ingen bruker sko her». «Gigantisk marked»! sa den andre, «for ingen bruker sko her». Den ene så problemet, den andre hadde troen og så muligheten. Eide vi skofabrikken hadde vi åpenbart ønsket å ha selgere av sistnevnte type. Og hva skjer nå?  Den ene skoselgeren bestiller et flylass med sko, for å selge, mens den andre hopper på flyet for å komme seg hjem. De er på to forskjellige planeter når det gjelder handling, og dermed også etterfølgende resultat.

De fleste av oss tenker nok at vi er skoselgeren som så muligheten. Men er vi? Av og til er vi låst i tankene. (Et godt uttrykk sier at vi av og til snubler over en god mulighet og faller, men at vi stort sett er raskt opp igjen, rister den av oss, og løper videre). Neste gang du er i ferd med å si «nei, det der vil aldri fungere», tenk deg om en ekstra gang. Kanskje noe du ikke har forstått?  

Se også video: Et ord kan starte en krig


For mer informasjon eller spørsmål kontakt:

Tommy Berglind tlf. 976 40 973, tommy@fjeldstadandpartners.no

Tar du jobben for alvorlig?

tenksmaatt_ 78_dg_91844.jpg

Det er jo litt rart, at vi i forretningslivet virker betydelig mer stresset enn bonden, i hvert fall om jeg bruker fattern som referanse, selv om han nok jobbet mer enn oss? Hvorfor? Overkompliserer vi? Tar vi ting for alvorlig? Å ta jobben alvorlig er jo bra, men kan det bli for alvorlig? Kanskje trenger vi et mer balansert syn på det hele? Kanskje skal vi tenke «Jeg bryr meg, men ikke for mye». Kanskje vil vi da gjøre det bedre fordi vi er mer avslappet?

Optimisme

Hva handler optimisme egentlig om? Hvordan holdt muttern og fattern seg så optimistiske gjennom alle år? Jeg tror det hele handler om hvordan de forholdt seg til problemer, for problemer var det jo. Og det jeg vil kalle en livslang optimisme hos dem begge, handler slett ikke om å fortrenge ubehageligheter eller om å skape falske forhåpninger. Det synes derimot å handle om å utvikle forventningene om at ting kan gå i god retning. For det føles bedre å tro at noe skal gå bra enn at det skal gå dårlig. Kanskje er dette en måte å skape håp på, og håp er viktig for oss mennesker. Og så var det denne pragmatismen igjen. «Det snør,» husker jeg fattern sa, eller: «I dag er det regn.» Men ha la sjelden til en negativ tolkning, som «altså er det drittvær», eller at «dette kan jo ødelegge avlingen». Faktabasert, vil jeg kalle det, og lite tolkning – i hvert fall i negativ retning. Det er som det er. Dette kommer nok fra naturen. Og når noe gikk galt og det måtte diskuteres, la jeg merke til at han alltid hadde læreperspektivet i tankene, lite dømming. «Hva kan vi lære av dette?» spurte han seg selv.

Jobben som utdanning

Jeg liker å se på jobben som utdanning. Og ikke bare er det utdanning, den er også godt betalt! For hvorfor ikke tenke på det hele som læring? Vi kan alltid lære mer om andre mennesker, om hvordan vi forstår og kommuniserer bedre med andre, vi kan lær mer om fag, om ledelse, og vi kan lære mer om oss selv. Den dagen vi tror vi er ferdig utlærte, da er vi bare ferdige – og ikke utlærte. Og kanskje er det også det en enda sterkere drivkraft i læring? Er ikke dette en grunnleggende mellommenneskelig drivkraft? Peker ikke læring på utvikling og vekst? Å oppleve at man «vokser» må være en drivkraft som ligger i oss og som gir oss en god følelse som menneske.

«Vi får betalt for dette!»

En tidligere kollega, David, fortalte en god historie fra tidlig i egen karriere. Han var ung konsulent og var med en av seniorene på kontoret, ut i et prosjektmøte. Det ble et utfordrende møte, som tok gode to timer. Men problemene ble løst, og kunden var fornøyd. På vei tilbake til kontoret var det kollegaen som kjørte bilen mens David var passasjer. Et sted der utsikten var ekstra fin, svingte kollegaen bilen inn til siden, stoppet motoren, kjørte setet så langt tilbake han kunne, slik at han fikk lagt beina opp på dashbordet. Så strakk han kroppen med et fornøyd «ahhhh». Etter å ha nytt tilværelsen et lite minutt, så han over på David. «Husk på det, David,» sa han, «vi får betalt for dette».

En dag er jobben borte

Det eneste sikre med en jobb er at den en dag ikke er der lenger. Har du tenkt på akkurat det? Bedriften vi jobber i, kan bli solgt, den rollen jeg har hatt, kan jo forsvinne eller kanskje jeg slutter fordi jeg har lyst til å gjøre noe annet. Eller kanskje jobber jeg i den samme jobben til jeg går av med pensjon, hvem vet, men da skilles jo også vi og jobben. Og det kan hende vi regelrett blir sparket ut. Dersom vi hele tiden er bevisst på at vi en dag skal skilles fra jobben vår, vil det være mindre emosjonelt den dagen det skjer. Da blir det lettere å gå rolig ut uten bitterhet og dårlige følelser.

Se også video: Forstå egen motivasjon


For mer informasjon eller spørsmål kontakt:

Tommy Berglind tlf. 976 40 973, tommy@fjeldstadandpartners.no

Problemløsing

«Bonden vet at drømmer starter i det små – finn glede i hverdagen». Slik lyder Sunt Bondevett på jobbens tredje bud. Det handler om det lille som en dag kan bli stort. For bonden er dette gleden over et korn, en spire – en kalv. For oss andre i jobblivet som ikke er bønder gjelder det samme prinsippet; alt starter med noe smått.  Som en tanke.

De aller fleste av oss er jo i større eller mindre grad problemløsere i arbeid og fritid. For ofte er det jo noe som skjærer seg og skaper et problem, og vi må trå til, slik at vi kan komme oss videre. Hvor gode er vi? Slike problemer bunner gjerne i uenighet mennesker imellom. Som når et prosjekt på jobben skjærer seg, og vi diskuterer hvem som har det meste av ansvaret – eller den største skylden.

Hvordan finne løsninger?

Hvordan finner vi løsninger på problemene? Det enkle svaret er at vi må lete. Desto mer kreativ energi i retning av å finne en løsning, jo større sannsynlighet for å bli kvitt problemet. Men for i det hele tatt å komme i gang med letingen, må vi ha en underliggende tro på at en løsning kan finnes. Den som tror at en løsning kan finnes, forsøker i større grad å lete etter løsningen, og den som forsøker mer, oppnår mer. Og i mange tilfeller kan det være nok å ha litt tro på saken: Det spilles Lotto for millioner av kroner hver uke selv om vi vet at det bare er en mikroskopisk mulighet for å vinne. Om Norsk Tipping av en eller annen grunn bestemte seg for at ingen skulle vinne i neste spilleomgang, og alle visste det, ville vel ingen ha spilt. Forskjellen på en mikroskopisk mulighet og ingen mulighet er GIGANTISK. Den mentale døren for mulig løsning må være åpen, om det så bare dreier seg om en millimeter.

Et konkret tips: vokt deg for ordene aldri og alltid, siden dette er «lukkede» ord. Om noe aldri vil la seg gjøre, slik du ser det, er allerede din egen mentale dør lukket. Og kanskje slamrer du igjen andres dør i samme slengen, om de tror på deg. At du ikke har funnet en løsning, betyr jo ikke at andre ikke kan finne den. Bli god på å holde egen og andres mentale dør på gløtt!

Har du et eksempel der et problem ble løst selv om andre trodde det ikke var mulig? Del gjerne i kommentarfeltet på facebooken vår “Sunt Bondevett på jobben”.

Se også video: Hvem bygger bedriftskultur?


For mer informasjon eller spørsmål kontakt:

Tommy Berglind tlf. 976 40 973, tommy@fjeldstadandpartners.no

Ikke si ikke

«Ikke nevn slaktingen for grisen – vokt dine ord». Slik lyder Sunt Bondevett på jobbens femte bud. Budet handler om kommunikasjon. Faktum er, vi sier mye rart til hverandre.

«Ikke kom for sent», «ikke glem papirene» og «ikke fortell dette til andre» – presiserer vi. Det vi vel mener er «kom tidsnok», «husk papirene» og «hold dette for deg selv». Og til barna: Ikke sykle i trafikken! Ikke snakk med fremmede! Ikke drikk alkohol! Hvorfor heller ikke å be barna om å leke der det er trygt, kun snakke med kjente, og holde seg edrue? Ta en titt på setningen under:

Ikke tenk på Erna Solberg

Klarte du det? Ikke å tenke på Erna altså? Se hvordan repetisjon fungerer:

Ikke tenk på ERNA, ikke tenk på ERNA, ikke tenk på ERNA.

Det er usedvanlig vanskelig ikke å tenke på det vi blir bedt ikke å tenke på. Årsaken er at for i det hele tatt å forstå setningen, må vi «ta den inn». Og dermed har vi tatt inn det vi ikke skulle tenke på også, i dette tilfellet ordet Erna. Hjernen skjønner ikke at det står «ikke» foran.

Negativ programmering

Dette kalles gjerne «negativ programmering». Vi tenker på det vi egentlig ikke skulle tenke på.  Saken er at vi bør sette oss positive mål, og formulere oss deretter. Å gå gjennom livet og tenke på det vi ikke skal drive med, er ikke så motiverende. Vi bør snakke om hva vi skal, ikke hva vi ikke skal. Her er en test for deg; hvordan vil du omformulere disse uttalelsene til noe «positivt»?

«Ikke vær nervøs», «ikke glem å sende meg rapporten før klokken 4», «ikke drikk øl i kveld», «ikke ert katten». Del gjerne i kommentarfeltet på facebooken vår “Sunt Bondevett på jobben”.

Se også video: Vær deg selv


For mer informasjon eller spørsmål kontakt:

Tommy Berglind tlf. 976 40 973, tommy@fjeldstadandpartners.no

Hvorfor smile om du har en god grunn til å være sur?

IMG_0484.JPG

«En flink bonde er heldig med været – vær optimistisk». Slik lyder Sunt Bondevett på jobbens sjette bud. Optimisme tiltrekker seg ressurser og det hele starter inne i vårt eget hode.

Har du søkt på ny jobb i det siste? På et eller annet tidspunkt er vi i en situasjon hvor vi ønsker oss en ny jobb. La oss si vi er litt desperate. Vi trenger en jobb, og vi trenger den raskt. Så dukker det opp et jobbtilbud. Men det kan jo dessverre hende at det ikke er akkurat den jobben vi ønsker oss. Kanskje er ikke lønna særlig bra, kanskje en tungvint reisevei, og muligens fant vi ikke helt tonen med den fremtidige sjefen. Men hva kan vi gjøre? I en slik situasjon blir vi lett styrt av desperasjonen. Vi må kort og godt godta det vi blir tilbudt, i mangel av noe bedre. Desperasjonen er en dårlig forhandler. Kanskje kan vi si at vi har en god grunn til å være litt sur.

La oss tenke oss en helt annen situasjon. Utgangspunktet er det samme, vi er desperate etter en ny jobb. Men nå er det noe annet som skjer. Nå får vi plutselig tre jobbtilbud. To interessante spørsmål dukker opp.

  1. Hvordan føles den siste situasjonen i forhold til den første?

  2. Hva fører denne følelsen til?

Å ha valgmuligheter føles godt

Svaret på det første spørsmålet er enkelt. For nå har vi jo valgmuligheter. Følelsen av å kunne velge og vrake er deilig. Det er en god følelse som gir oss selvtillit. Denne gode følelsen gjør at vi oppfører oss annerledes. Vi handler på en annen måte, for nå har vi et sikkerhetsnett som gjør at vi kan stille krav. Dermed oppnår vi en ekstra effekt: firmaer ønsker vanligvis å ansette mennesker som også forhandler i en ansettelsesdiskusjon. Vi oppfattes som mer profesjonelle.

Egentlig er veldig lite forandret. Vi har fremdeles ingen jobb. Men følelsen vår er totalt endret. Og til det bedre. Kunnskapen om at vi har flere muligheter får umiddelbart fram smilet i ansiktet. Vi senker skuldrene og selvtilliten øker. Og denne følelsen gjør at vi blir mer effektive og gjør en bedre jobb. Faktisk er disse følelsene – denne mentale tilstanden – usedvanlig viktig for hvordan vi forholder oss til omgivelsene.

Den sinnsstemningen vi er i når vi tar en avgjørelse, kommuniserer eller handler, styrer resultatet av avgjørelsen, kommunikasjonen eller handlingen. Rekkefølgen er også viktig. Først den gode følelsen, deretter handlinger og endelig gode resultater.

Svaret på spørsmålet i overskriften er altså dette: når vi er i god sinnsstemning, håndterer vi det som skjer rundt oss bedre. Let derfor etter det positive.

Se også video: Bedre tid


For mer informasjon eller spørsmål kontakt:

Tommy Berglind tlf. 976 40 973, tommy@fjeldstadandpartners.no

Når skapes et førsteinntrykk?

Vi ønsker å gi et godt førsteinntrykk. Det teller, for førsteinntrykket får vi ikke omgjort. Men når skapes det? Mange har hørt at et førsteinntrykk skapes på noen få sekunder. Det stemmer. Men få sekunder etter hva? Det er ikke slik at et førsteinntrykk skapes når du hilser på noen.

Førsteinntrykk skapes når du er et blipp på radaren til andre. Lenge før du har hilst eller sagt hei. Når du beveger deg inn i det ytterste synsfeltet til andre mennesker – der!

«Ikke nevn slaktingen for grisen - vokt dine ord» sier Sunt Bondevett på jobbens femte bud. Det handler om hvordan vi påvirker de rundt oss. Førsteinntrykket er kraftfull påvirkning.

Folk ser deg før du aner

Jobber du i butikk? Kunden får et inntrykk av deg gjennom vinduet. Er du leder? Ansatte ser deg i bilen på vei inn i parkeringshuset, eller gjennom glassveggen på kontoret, fra 20 meters distanse. Skal du i et møte eller jobbintervju? De du skal treffe ser ned på deg fra vinduet høyt der oppe, når du nærmer deg. Og kanskje ikke så dumt å si hei i heisen på vei opp, til de som står der, kanskje de skal i samme møte som deg?

Noen som har et eksempel på en som ga et førsteinntrykk som neppe var bevisst? Del gjerne i kommentarfeltet på facebooken vår “Sunt Bondevett på jobben”.

Se også video: Et steingjerde bygges stein for stein - Kom i gang!


For mer informasjon eller spørsmål kontakt:

Tommy Berglind tlf. 976 40 973, tommy@fjeldstadandpartners.no

Du blir gjennomsnittet av de 6 personene du bruker mest tid sammen med

IMG_0523.JPG

Hvem bruker du mest tid sammen med? Deler du tiden med folk som kreative, smilende, sure, løsningsorienterte, støttende? Noen mennesker gir oss energi, mens andre stjeler energien vår. Med jevne mellomrom bør du tenke gjennom hvilken «sekserbande» du omgir deg med. Bør noen byttes ut? Ansvaret er vårt. Lar vi oss trekke ned av de rundt oss, har vi selv mindre energi å gi til de vi ønsker å løfte.

Begynn med jobb og fritid; hva får du av de nærmeste der? Løfter de deg opp eller suger de kreftene ut av deg? Har du kollegaer som snakker om problemer – non stop? Eller er det folk med et balansert syn? Kanskje typer med lett humør og radaren på stadig søk etter løsninger? Let bevisst etter folk som gir deg et mentalt løft, siden du også har lyst til å være en person som skinner god energi.

Se også: Syv bud fra bonden for å gjøre arbeidsdagen bedre for alle

Hva får du av de rundt deg? Del gjerne i kommentarfeltet på facebooken vår “Sunt Bondevett på jobben”.


For mer informasjon eller spørsmål kontakt:

Tommy Berglind tlf. 976 40 973, tommy@fjeldstadandpartners.no

Medarbeidersamtale med deg selv

De fleste har en årlig medarbeidersamtale med sjefen eller en ansatt. Men hvor ofte har du en medarbeidersamtale med deg selv? Det bør du ha. Hvert halvår en god regel. Da snakker du med en som vil deg godt, og du kan være helt åpen og ærlig.

Praten handler om hvor godt du trives i jobben. Gir jobben deg energi? Betyr den nok for deg? Ser du frem til arbeidsdagen stort sett? Alle oppgavene i jobben er sjelden morsomme, men er helheten bra? Utvikler du deg? 

Hva gir jobben deg?

Sunt Bondevett på jobbens første bud lyder «vær deg selv – en bonde må like å slå høy». Det handler om hva du liker og hva som driver deg. Men hva vi liker kan endre seg over tid. Eller kanskje jobben har endret seg? Eller, når du får reflektert - kanskje viser det seg at ting er svært så bra? Det kan være mer i jobben enn vi er bevisst på. 

Medarbeidersamtalen med deg selv sikrer at du har fingeren på pulsen. En sjekk på at ting er ok. Smart å ta notater også. Kanskje finner du noe du skal holde et øye med fremover og ta opp igjen i neste medarbeidersamtale?

Hvilke 3 spørsmål vi du stille deg selv i denne samtalen? Del gjerne i kommentarfeltet på facebooken vår “Sunt Bondevett på jobben”.

Se også video: Hva motiverer deg og gir deg energi?


For mer informasjon eller spørsmål kontakt:

Tommy Berglind tlf. 976 40 973, tommy@fjeldstadandpartners.no

Hva er ditt personlige rom?

bondevett_088_dg_91844.jpg

«En bonde må like å slå høy - Vær den du er». Slik lyder Sunt Bondevett på jobbens første bud. Hva liker du? Hva er det som driver deg? Å finne sitt eget personlige rom, å forstå seg selv og hva som gir oss energi er essensielt for å trives og for å hente overskudd.

Alle mennesker trenger å gjøre noe som gir energi. Det kan være et rom, en aktivitet, det kan være å være sammen med noen, eller det motsatte - å være for oss selv. Hva gjør du for å lade batteriet? Mest sannsynlig noe annet enn å slå høy. Folk er forskjellige, ditt rom og andres rom er sjeldent helt like. Ansvaret er vårt eget. Andres rom er derfor ikke feil eller rart selv om det ikke ligner på ditt eget. Om man er klar over sitt eget personlige rom må det være greit å forsvinne inn i det, for det er der vi henter energi vi kan dele med de rundt oss. Det motsatte – altså konstant befinne seg i andres tom – tapper oss gjerne for energi. Overskudd vi ellers kunne delt med andre.

Er ditt rom en hobby, en sport, personer, alenetid, å spille eller å leke, å lære noe nytt, å tegne, skrive, jakte eller fiske - eller noe helt annet? Finn rommet ditt og bruk litt tid der hver uke!   

Hva er ditt personlige rom? Del gjerne i kommentarfeltet på facebooken vår “Sunt Bondevett på jobben”.


For mer informasjon eller spørsmål kontakt:

Tommy Berglind tlf. 976 40 973, tommy@fjeldstadandpartners.no