Ikke si ikke

«Ikke nevn slaktingen for grisen – vokt dine ord». Slik lyder Sunt Bondevett på jobbens femte bud. Budet handler om kommunikasjon. Faktum er, vi sier mye rart til hverandre.

«Ikke kom for sent», «ikke glem papirene» og «ikke fortell dette til andre» – presiserer vi. Det vi vel mener er «kom tidsnok», «husk papirene» og «hold dette for deg selv». Og til barna: Ikke sykle i trafikken! Ikke snakk med fremmede! Ikke drikk alkohol! Hvorfor heller ikke å be barna om å leke der det er trygt, kun snakke med kjente, og holde seg edrue? Ta en titt på setningen under:

Ikke tenk på Erna Solberg

Klarte du det? Ikke å tenke på Erna altså? Se hvordan repetisjon fungerer:

Ikke tenk på ERNA, ikke tenk på ERNA, ikke tenk på ERNA.

Det er usedvanlig vanskelig ikke å tenke på det vi blir bedt ikke å tenke på. Årsaken er at for i det hele tatt å forstå setningen, må vi «ta den inn». Og dermed har vi tatt inn det vi ikke skulle tenke på også, i dette tilfellet ordet Erna. Hjernen skjønner ikke at det står «ikke» foran.

Negativ programmering

Dette kalles gjerne «negativ programmering». Vi tenker på det vi egentlig ikke skulle tenke på.  Saken er at vi bør sette oss positive mål, og formulere oss deretter. Å gå gjennom livet og tenke på det vi ikke skal drive med, er ikke så motiverende. Vi bør snakke om hva vi skal, ikke hva vi ikke skal. Her er en test for deg; hvordan vil du omformulere disse uttalelsene til noe «positivt»?

«Ikke vær nervøs», «ikke glem å sende meg rapporten før klokken 4», «ikke drikk øl i kveld», «ikke ert katten». Del gjerne i kommentarfeltet på facebooken vår “Sunt Bondevett på jobben”.

Hvorfor smile om du har en god grunn til å være sur?

IMG_0484.JPG

«En flink bonde er heldig med været – vær optimistisk». Slik lyder Sunt Bondevett på jobbens sjette bud. Optimisme tiltrekker seg ressurser og det hele starter inne i vårt eget hode.

Har du søkt på ny jobb i det siste? På et eller annet tidspunkt er vi i en situasjon hvor vi ønsker oss en ny jobb. La oss si vi er litt desperate. Vi trenger en jobb, og vi trenger den raskt. Så dukker det opp et jobbtilbud. Men det kan jo dessverre hende at det ikke er akkurat den jobben vi ønsker oss. Kanskje er ikke lønna særlig bra, kanskje en tungvint reisevei, og muligens fant vi ikke helt tonen med den fremtidige sjefen. Men hva kan vi gjøre? I en slik situasjon blir vi lett styrt av desperasjonen. Vi må kort og godt godta det vi blir tilbudt, i mangel av noe bedre. Desperasjonen er en dårlig forhandler. Kanskje kan vi si at vi har en god grunn til å være litt sur.

La oss tenke oss en helt annen situasjon. Utgangspunktet er det samme, vi er desperate etter en ny jobb. Men nå er det noe annet som skjer. Nå får vi plutselig tre jobbtilbud. To interessante spørsmål dukker opp.

  1. Hvordan føles den siste situasjonen i forhold til den første?

  2. Hva fører denne følelsen til?

Å ha valgmuligheter føles godt

Svaret på det første spørsmålet er enkelt. For nå har vi jo valgmuligheter. Følelsen av å kunne velge og vrake er deilig. Det er en god følelse som gir oss selvtillit. Denne gode følelsen gjør at vi oppfører oss annerledes. Vi handler på en annen måte, for nå har vi et sikkerhetsnett som gjør at vi kan stille krav. Dermed oppnår vi en ekstra effekt: firmaer ønsker vanligvis å ansette mennesker som også forhandler i en ansettelsesdiskusjon. Vi oppfattes som mer profesjonelle.

Egentlig er veldig lite forandret. Vi har fremdeles ingen jobb. Men følelsen vår er totalt endret. Og til det bedre. Kunnskapen om at vi har flere muligheter får umiddelbart fram smilet i ansiktet. Vi senker skuldrene og selvtilliten øker. Og denne følelsen gjør at vi blir mer effektive og gjør en bedre jobb. Faktisk er disse følelsene – denne mentale tilstanden – usedvanlig viktig for hvordan vi forholder oss til omgivelsene.

Den sinnsstemningen vi er i når vi tar en avgjørelse, kommuniserer eller handler, styrer resultatet av avgjørelsen, kommunikasjonen eller handlingen. Rekkefølgen er også viktig. Først den gode følelsen, deretter handlinger og endelig gode resultater.

Svaret på spørsmålet i overskriften er altså dette: når vi er i god sinnsstemning, håndterer vi det som skjer rundt oss bedre. Let derfor etter det positive.

Se også video: Bedre tid

Når skapes et førsteinntrykk?

Vi ønsker å gi et godt førsteinntrykk. Det teller, for førsteinntrykket får vi ikke omgjort. Men når skapes det? Mange har hørt at et førsteinntrykk skapes på noen få sekunder. Det stemmer. Men få sekunder etter hva? Det er ikke slik at et førsteinntrykk skapes når du hilser på noen.

Førsteinntrykk skapes når du er et blipp på radaren til andre. Lenge før du har hilst eller sagt hei. Når du beveger deg inn i det ytterste synsfeltet til andre mennesker – der!

«Ikke nevn slaktingen for grisen - vokt dine ord» sier Sunt Bondevett på jobbens femte bud. Det handler om hvordan vi påvirker de rundt oss. Førsteinntrykket er kraftfull påvirkning.

Folk ser deg før du aner

Jobber du i butikk? Kunden får et inntrykk av deg gjennom vinduet. Er du leder? Ansatte ser deg i bilen på vei inn i parkeringshuset, eller gjennom glassveggen på kontoret, fra 20 meters distanse. Skal du i et møte eller jobbintervju? De du skal treffe ser ned på deg fra vinduet høyt der oppe, når du nærmer deg. Og kanskje ikke så dumt å si hei i heisen på vei opp, til de som står der, kanskje de skal i samme møte som deg?

Noen som har et eksempel på en som ga et førsteinntrykk som neppe var bevisst? Del gjerne i kommentarfeltet på facebooken vår “Sunt Bondevett på jobben”.

Se også video: Et steingjerde bygges stein for stein - Kom i gang!

Du blir gjennomsnittet av de 6 personene du bruker mest tid sammen med

IMG_0523.JPG

Hvem bruker du mest tid sammen med? Deler du tiden med folk som kreative, smilende, sure, løsningsorienterte, støttende? Noen mennesker gir oss energi, mens andre stjeler energien vår. Med jevne mellomrom bør du tenke gjennom hvilken «sekserbande» du omgir deg med. Bør noen byttes ut? Ansvaret er vårt. Lar vi oss trekke ned av de rundt oss, har vi selv mindre energi å gi til de vi ønsker å løfte.

Begynn med jobb og fritid; hva får du av de nærmeste der? Løfter de deg opp eller suger de kreftene ut av deg? Har du kollegaer som snakker om problemer – non stop? Eller er det folk med et balansert syn? Kanskje typer med lett humør og radaren på stadig søk etter løsninger? Let bevisst etter folk som gir deg et mentalt løft, siden du også har lyst til å være en person som skinner god energi.

Se også: Syv bud fra bonden for å gjøre arbeidsdagen bedre for alle

Hva får du av de rundt deg? Del gjerne i kommentarfeltet på facebooken vår “Sunt Bondevett på jobben”.

Medarbeidersamtale med deg selv

De fleste har en årlig medarbeidersamtale med sjefen eller en ansatt. Men hvor ofte har du en medarbeidersamtale med deg selv? Det bør du ha. Hvert halvår en god regel. Da snakker du med en som vil deg godt, og du kan være helt åpen og ærlig.

Praten handler om hvor godt du trives i jobben. Gir jobben deg energi? Betyr den nok for deg? Ser du frem til arbeidsdagen stort sett? Alle oppgavene i jobben er sjelden morsomme, men er helheten bra? Utvikler du deg? 

Hva gir jobben deg?

Sunt Bondevett på jobbens første bud lyder «vær deg selv – en bonde må like å slå høy». Det handler om hva du liker og hva som driver deg. Men hva vi liker kan endre seg over tid. Eller kanskje jobben har endret seg? Eller, når du får reflektert - kanskje viser det seg at ting er svært så bra? Det kan være mer i jobben enn vi er bevisst på. 

Medarbeidersamtalen med deg selv sikrer at du har fingeren på pulsen. En sjekk på at ting er ok. Smart å ta notater også. Kanskje finner du noe du skal holde et øye med fremover og ta opp igjen i neste medarbeidersamtale?

Hvilke 3 spørsmål vi du stille deg selv i denne samtalen? Del gjerne i kommentarfeltet på facebooken vår “Sunt Bondevett på jobben”.

Se også video: Hva motiverer deg og gir deg energi?

Hva er ditt personlige rom?

bondevett_088_dg_91844.jpg

«En bonde må like å slå høy - Vær den du er». Slik lyder Sunt Bondevett på jobbens første bud. Hva liker du? Hva er det som driver deg? Å finne sitt eget personlige rom, å forstå seg selv og hva som gir oss energi er essensielt for å trives og for å hente overskudd.

Alle mennesker trenger å gjøre noe som gir energi. Det kan være et rom, en aktivitet, det kan være å være sammen med noen, eller det motsatte - å være for oss selv. Hva gjør du for å lade batteriet? Mest sannsynlig noe annet enn å slå høy. Folk er forskjellige, ditt rom og andres rom er sjeldent helt like. Ansvaret er vårt eget. Andres rom er derfor ikke feil eller rart selv om det ikke ligner på ditt eget. Om man er klar over sitt eget personlige rom må det være greit å forsvinne inn i det, for det er der vi henter energi vi kan dele med de rundt oss. Det motsatte – altså konstant befinne seg i andres tom – tapper oss gjerne for energi. Overskudd vi ellers kunne delt med andre.

Er ditt rom en hobby, en sport, personer, alenetid, å spille eller å leke, å lære noe nytt, å tegne, skrive, jakte eller fiske - eller noe helt annet? Finn rommet ditt og bruk litt tid der hver uke!   

Hva er ditt personlige rom? Del gjerne i kommentarfeltet på facebooken vår “Sunt Bondevett på jobben”.