Hvordan gjøre seg selv frustrert?

IMG_0112.jpg

«Ikke nevn slaktingen for grisen – vokt dine ord». Slik lyder Sunt Bondevett på jobbens femte bud. Det handler om hvordan vi snakker til oss selv og andre.

En frustrasjon kommer ikke svevende gjennom lufta som en forkjølelse. Faktisk må vi hjelpe til selv for å få den til å bite seg fast. For eksempel må vi snakke til oss selv om det som er skjedd. Hjelp fra en kollega kommer også godt med.

La oss si vi opplever noe vi mener er urettferdig på jobben. En idé eller tanke som leder oss i negativ retning. Og nå er det vi selv eller noen rundt oss som må sette fart i de negative tankene. Om vi selv står for jobben må vi snakke til oss selv, gjerne med en sørgmodig stemme for å få fart i frustrasjonen. Vi må fortelle oss selv hvor dårlig vi er blitt behandlet og hvor urettferdig det hele er. Gjerne stille oss selv spørsmål også, av typen «hvordan kunne de gjøre dette mot meg?». Dette leder tankene i negativ retning.

Kroppsspråket viktig

Kroppsspråket er også viktig. Vi sitter ned, gjerne litt sammenbitt og sammenkrøpet. Ansiktsspråket bør være tydelig også, pannen rynket, og resten av ansiktet trist. Frustrasjonen biter seg fast. Faktisk er det slik at vi kan snakke oss rett ned i en solid frustrasjon om vi bare legger godviljen til og jobber strukturert. Og har vi en til å hjelpe oss, er det enda lettere. Poenget er å konsentrere seg om det som er negativt og hvilke mulige negative følger det muligens kan få. Og vi må rette skytset mot oss selv på mest mulig urettferdig måte.

Å snakke seg selv ned.

Skal vi gjøre et forsøk? Finn en situasjon som i utgangspunktet ikke er særlig positiv. Det er viktig å huske å bruke et negativt språk også. Da bytter vi alle «ikke så positivt» ut med ille, negativ, dårlig, urettferdig, usaklig og så videre. Hva med en lønnsforhøyelse som ikke dukket opp? Enten ble det null, eller mindre enn det vi trodde. Uansett er det veldig urettferdig. Klar? Vi setter i gang:

«Ingen lønnsforhøyelse nei, det var jo bare det som manglet. Etter alt jeg har gjort, og som jeg har stått på. Og så er det takken... Ikke bare er det urettferdig, det er også usaklig, for bedriften tjener jo gode penger. Jeg jobber hardt slik at bedriften tjener mer, mens jeg får mindre. Og hva ligger bak? Antageligvis er dette kun starten. Det kan til og med være et signal, kan det ikke? At vi kanskje ikke akkurat er av dem det skal satses på fremover, for å si det mildt... Har sjefen vurdert oss og funnet ut at vi ikke holder mål? Kanskje har hun funnet ut at vår bakgrunn ikke er tilstrekkelig? At alderen begynner å jobbe mot oss? Bør jeg se meg om etter noe nytt, før jeg lempes ut? Jeg kjenner så mange som har fått bedre lønn i det siste, men altså ikke meg...»

Vi stopper før angsten griper tak. Er poenget å smile og le fordi vi ikke fikk lønnsforhøyelse? Nei da, vi holder oss kun på temaet som dreier seg om hvordan vi får frem en frustrasjon. Og på hvor viktige vi selv er i prosessen. Dette betyr nemlig at vi selv er like viktige med tanke på å motvirke den samme.

En kamerat jobber i et amerikansk selskap. De hadde nylig gjennomgått et sjefsskifte i Europa, med en påfølgende omorganisering. En omorganisering i et amerikansk firma betyr stort sett alltid oppsigelser. Også her. I de fleste landene i Europa måtte folk gå. Naturlig nok var mange frustrerte og oppgitte. Min kompis og avdelingen i Norge slapp unna den direkte følgen av omorganiseringen. Men ikke den indirekte. For telefonen kimet. Kollegaer i andre land ringte for å diskutere. Og ikke like trivelig hele tiden. At mange var oppgitte og trengte en god kollega – en som forsto – å snakke med, var i og for seg greit. Men i sin situasjon klarte de ikke å holde seg til det temaet. For som de sa, “i Norge ble dere heldigvis skånet”. Men de la også til, “for denne gangen”. For dette var garantert bare starten. Ingen er vel så dumme å tro at den nye sjefen nøyer seg med dette? Og så videre. Min kjære kamerat måtte faktisk la være å snakke med noen av sine utenlandske kollegaer. Hvis ikke hadde de sendt så mye gråvær inn i hodet hans at han hadde blåst overende.

Hvordan snakker du til deg selv? Del gjerne i kommentarfeltet på facebooken vår “Sunt Bondevett på jobben”.